Not all heroes wear capes

Alle som har vært innom denne bloggen de få gangene det har vært aktivitet her er klar over at jeg ikke er noe toppbloggermateriale. Men det å ikke være toppblogger betyr ikke at man aldri får stygge kommentarer - det betyr bare at man ikke har fans... I tillegg må jeg jo jobbe ved siden av de to innleggene jeg publiserer årlig, og hadde dere bare visst hvor mye arbeid som ligger bak disse, så ville dere ikke skjønt hvor i alle dager jeg finner tid til å gå på jobb. 

Fordi jeg skriver så lite, forventer jeg ikke at det skal komme kommentarer, men i dag kom jeg på at det kanskje var på tide å sjekke. Jeg logget inn og så at der var det kommet to stykker. "Neimen, så hyggelig", tenkte jeg, litt for fort. Den ene var fra en som bannlyste meg fra Marokko pga. min negativt vinklede tekst fra da vi var på ferie der i 2012. Jeg skjønner at han tok det som en fornærmelse og beklaget til ham, men jeg må si jeg faktisk husker ferien som veldig fin og anbefaler å besøke landet. Bare ikke forvent at jeg skal bli med, fordi det besøksforbudet jeg fikk som kommentar, etter jeg ble kalt "kahba", men før han avsluttet med "ditt dritt", det velger jeg rett og slett å respektere. Kahba (قهبة) var forresten et ukjent ord for meg frem til i dag, men jeg ble nysgjerrig. Etter å ha søkt det opp fant jeg ut at det enten var en høflig måte å si "prostituert" på, eller en vulgær måte å si "kaffe" på. Jeg håper han mente "prostituert", for jeg foretrekker høflighet. I tillegg er jeg jo genetisk sett mye nærere beslektet med en hore enn en kaffebønne.

Den andre kommentaren var under et innlegg jeg skrev i 2011 etter å ha tatt MR av hodet i forbindelse med migreneutredning. Jeg var selvfølgelig veldig glad for at bildene viste en normal hjerne, men som den lille tøysekoppen jeg er så valgte jeg heller å skrive et sarkastisk klageinnlegg fordi jeg skuffende nok ikke var blitt genierklært basert på denne MR-undersøkelsen. Her er litt av det jeg skrev:

 

Normal. Normal??? Jeg som hadde forventet meg noe mer som dette:

"Vanlig undersøkelsesprotokoll utvidet grunnet interesse for superhjerne. Det flotte ventrikkelsystemet er mer midtsilt enn vi tidligere trodde var mulig, og corticalt relieff skinner som aldri før. Det lynraske signalet fra lilla og rosa substans, både supra- og infratentorielt, vitner om en særdeles oppegående pasient med en IQ på minst 200. I noen deler av hjernen går signalene fortere enn lysets hastighet, og det er svært sannsynlig at pasienten uten store problemer utledet opptil flere av Einsteins formler mens hun lå i trommelen. Nydelige midtstrukturer, som malt av DaVinci selv, og væskerom som små, fristende boblebad. De ekstravagante vinklene til cerebello-pontine forteller oss at pasienten blir minst 150 år og har en lykkelig fremtid i møte, med fire nobelpriser og en blogaward, og det kan tyde på at hun vil komme til å motta en "goodiebag" i løpet av sitt begivenhetsrike liv. Karene i circulus Willisii røper at pasienten sannsynligvis også vil gjennomgå to-tre jomfrufødsler."

Men nei. Jeg var normal. Helt normal. Ikke en eneste jomfrufødsel å tyde noe sted. Spøk til side . Jeg er så glad for å være frisk!

 

Dette er jo selvfølgelig fryktelig provoserende om du både sliter med å forstå at jeg ikke mener det bokstavelig når jeg skriver at jeg håpet på at væskerommene skulle være som "små, fristende boblebad", samt om du lett lar deg provosere av alt mulig. Dersom du i tillegg har en synslidelse som gjør at fet skrift, til forskjell fra normal skrift, blender fullstendig inn med bakgrunnen, ja, da er det jammen ikke bare-bare. Derfor fikk jeg kommentaren (velger å gjengi den nøyaktig slik den ble skrevet):

 

"Er du dum!! Har også tatt MR av hodet og var livredd for att de skulle finne svulst og du klager fordi du er normal!!" 

 

Jeg valgte å oppklare misforståelsen ved å svare så hun skulle få ro i sjelen, for det kan ikke bli noe bedre resultat av en MR enn at alt er normalt, men da ble svaret:

 

"Å tøyse med att du ble skuffet over ikke å finne de resultatene du hadde håpet på (fremdeles ikke gått helt inn at man ikke kan genierklæres på bakgrunn av MR - red.anm.) sier mye om deg. jeg har humor men den skal ikke gå utover andre. Hvis ikke du forstår att de som har tatt slike undersøkelser der det har blitt oppdaget f.eks svulst vil bli såret av din kommentar er det du som mangler noe i pappen!! Jeg har selv tatt MR av hodet og var livredd for resultatet hvor dum er du egentlig??"

 

Tja, ikke godt å si, diffust som spørsmålet jo er. Tross min sedvanlige sensitive natur blir dette her litt vel nærtagent, selv for meg. Er det ikke grenser for hva man skal la seg krenke av i disse dager?

Jaja, det var de to kommentarene, og nå er det over, tenker kanskje du. Si ikke det, si ikke det - jeg provoserer på flere arenaer, jeg. For en liten tid tilbake fikk jeg en grundig innføring i min egen ondskapsfulle personlighet av en fremmed dame på Facebook. Vi hadde nemlig deltatt i en diskusjon i en gruppe som heter "Språkspalta" der hun var den eneste med sitt syn, og alle andre uttrykte at de var uenige med henne. Hun ble tydelig fornærmet, og aller mest fornærmet over det jeg skrev, fordi jeg så ung ut på bildet, og "kulturell språkarv forstås bedre med utdannelse, erfaringer og emosjonell modenhet", må vite. Da ble det tydeligvis naturlig for henne å scrolle nedover min private Facebook-vegg på jakt etter en statusoppdatering hun kunne ta for seg som eksempel på min oppførsel. Valget hennes falt til slutt ned på dette svært provoserende innlegget:

Her er et lite utdrag av det hun mente jeg burde høre:

 

"Du verden, Cathrine, det er visst din spesialitet å feiltolke for å slå morsomheter og gå til angrep på seriøse folks innspill? (...) Forsøker å få andre til å fremstå etter dine vrange og onde kriterier. Tråkker hvem som helst ned i søla. Pass deg så du ikke selv blir liggende der og sprelle. Folk flest er heldigvis ikke slik du beskriver dem, men det har du ikke evner til å se i din ondskapsfullhet. (...)

Jeg har lest igjennom innleggene og svarene dine her på siden og jeg vil ikke engang foreslå for deg å [oppsøke psykolog], for det kommer ikke til å virke. Du degger for Ondskapen. Den ligger deg åpenbart nærmere enn humanisme og korrekt oppdragelse. Tror du er temmelig bortskjemt og alltid skal ha ting som du vil - og går ikke det, gjør du alt for å tråkke på dem du ser som dine motstanndere. Jeg tror du er sjalu på enhver som har mer bagasje enn du selv. Det personlighetstrekket kommer nok til å straffe deg. En dag ser nok ikke bare jeg, men også vennene dine ditt rette jeg."

 

Etter at noen på mine vegne begynte å ta til motmæle mot henne, henvendte hun seg direkte til en av dem som hadde omtalt henne som "crazy stalker", og skrev:

 

"Kjære ____. Det er Cathrine som driver den sporten. Bare gå gjennom innleggene hennes. En dag vil du kanskje forstå og kanskje også være glad for at det var noen som hadde guts til å ta henne fatt mens skaden ennå var begrenset."

"En dag vil du kanskje være glad for at det var noen som hadde guts til å ta henne fatt mens skaden ennå var begrenset." 

 

For alt jeg vet, kan jo den dagen komme. Jeg hadde tross alt planer om å starte tredje verdenskrig om ikke så veldig lenge, men etter en slik nedjekking som denne helten heldigvis hadde "guts" til å sørge for, så tror jeg jammen jeg dropper det. Not all heroes wear capes, som de sier.

 8 kommentarer ♡

Petra

26.10.2016 kl.12:29

Holy smokes, nå ble jeg litt redd. Jeg har tross alt lagt igjen en kommentar på bloggen din tidligere, og det er kanskje ikke mer som skal til før en crazy stalker som deg selv kaster seg over meg som neste offer? Spesielt når jeg nå er dum nok til å legge igjen en kommentar til og påkalle oppmerksomheten din... Men, heldigvis er denne kommentaren postet ETTER Gutsy-Guri tok deg fatt, så jeg føler meg trygg for dine ondskapsdeggende angrep enn så lenge.

(Forresten, jeg ser hvordan jeg selv kan fremstå som litt stalkery som for andre gang poster kommentar på et av dine innlegg, og det allerede halvannet døgn etter du postet det, men jeg sjekker faktisk ikke bloggen din så veldig mange ganger i måneden (no offence, du skriver bare ikke så ofte), det er helt tilfeldig at jeg titter innom i dag. Kjeder meg bare. Ikke at man er nødt til å kjede seg så veldig for å sjekke bloggen din altså. Du bare skriver ikke så ofte... Ups, no offence igjen! :) )

Cathrine

26.10.2016 kl.15:43

Petra: Haha, et lite øyeblikk der ble jeg redd for at du var selveste Gutsy-Guri under falskt navn :P Så hyggelig at du stalker (ja, særlig at det var tilfeldig at det kun gikk halvannet døgn før du stakk innom igjen). At jeg i det hele tatt har noen som iblant leser er jo et under med min labre innsats, så tusen takk:)

Køddleif

30.12.2016 kl.00:02

Du må ikke si at du ikke har fans! Jeg er! Jeg pugger hovedsteder, men har veldig kort hals....

Cathrine

04.01.2017 kl.15:53

Køddleif: Haha, å, så hyggelig! Da har jeg en fan ?? Her er folk forøvrig veldig velkommen uansett halslengde ??

Køddleif

05.01.2017 kl.22:58

Du har absolutt en fan, helt på ordentlig! Du skriver godt, og jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver, jmf korps, utdanning, kløning, kulhet und so weiter. Du må være ei bra dame! Det eneste jeg har å utsette må være den skriften på veggen, jeg skal la være å komme med alle mine fordommer jeg har lagt ut om til kolleger om temaet, det ville nok blitt tatt ille opp.

Og takk for gjestfriheten på tross av kort hals. Det setter jeg pris på ettersom det tross alt er litt problematisk å gjøre noe med, på både kort og lang sikt, min alder tatt i betraktning (har passert puberteten...).

Cathrine

09.02.2017 kl.14:49

Køddleif: Haha, så hyggelig, Køddleif! :) Når det gjelder skriften på veggen (regner med du mener den jeg skrev selv med blyant da jeg bodde i studentbolig?) så forsvant den i 2012, så jeg har ikke hatt skrift på veggen på snart 5 år. Forstår godt fordommene dine, og har ingen fordommer mot fordommene. Syns igrunn de er ganske så berettiget. Men nå er man jo så klart litt mer tålmodig med en ekte fan.

Køddleif

16.02.2017 kl.18:13

Det var godt å høre at skriften er forsvunnet, da har jeg nemlig ingenting å utsette på deg, så da nærmer fan-ratioen seg faretruende 1.0. Vi har vel alle hatt vårt, jeg må av og til bekjenne min lidenskap til tysk techno fra ungdomsårene.

Forkjærligheten for Melodi Grand Prix er dog fremdeles i behold, og i en alder av 30 begynner det til og med å bli akseptert til en viss grad, og det er egentlig ganske greit.

Må ellers si at jeg ser fram til nye innlegg :)

Cathrine

21.02.2017 kl.17:22

Køddleif: Da var det bra jeg fikk oppklart veggbokstavssituasjonen. Så vidt jeg vet er det mange som feirer Grand Prix med en stor fest hvert år, og det er jo alltid gøy om Norge får null poeng. Noe humoristisk med Norges kandidater i år må jeg også si.

I går måtte jeg ha noe å fordrive tiden med mens jeg satt på et fly så da ble 2017s første (og kanskje siste) innlegg forfattet :P

Kommentér or be square

hits