hits




Flaut eller ikke?

Hva som gjr noen flau vil naturlig nok variere avhengig av hvem du spr. Men jeg er ganske sikker p at mitt eget mnster er litt utenfor normalen og tenkte derfor ta noen eksempler her for illustrere det.


FLAUT:

1. Jeg syns forkortede ord som slutter p "is" er flaut. Jeg aner virkelig ikke hvorfor. Tennis er ikke forkortet og dermed ikke flaut, men "veggis" og "baris" er helt grusomme. En stund hadde jeg ogs litt problemer med "kompis", men det har bedret seg. Jeg forstr ikke hva det er som gjr at disse ordene er s vonde, men jeg klarer alts ikke bruke dem uten bli flau.

2. Kallenavn er ogs flaut. Det er for s vidt greit nr andre bruker kallenavn p meg, og dem jeg har hatt fra jeg var liten syns jeg bare er koselige. Men jeg blir veldig ukomfortabel av mtte kalle andre for noe de ikke heter. Problemet kommer jo nr noen med et vanlig navn av absolutt alle andre blir tiltalt med et merkelig kallenavn snn at jeg skiller meg veldig ut ved bruke det vanlige navnet. Jeg vil jo ikke hres ut som den strenge moren deres heller. P Jodel var det en gang noen som ba om tips til "superste kallenavn" hun kunne bruke p den nye kjresten sin. "Herregud", tenkte jeg, "det er en grunn til at folk har navn". S s hyggelig og samfunnsmessig innretningsvillig er jeg, da.

3. Min flauhet strekker seg videre utover i ordriket, for mitt siste punkt p denne listen tar for seg det ekleste, mest irriterende og kvalmeste ordet jeg kjenner: "typen" *grss* Jeg ble for vrig p et tidspunkt bedt av en jeg p den tiden i teorien kunne kalt "typen" om aldri mer si ordet "anuspensel". Jeg hadde s klart ikke kalt ham "anuspensel" (ref. punktet om kallenavn), men hadde snakket ufortrdent og filterlst om min davrende jobb, som var ganske anuspenselrelatert. Jeg lovet aldri si det foran ham igjen og har holdt lftet mitt. Likevel, hadde jeg sttt overfor et noe urealistisk dilemma p den tiden, hadde jeg kalt ham "anuspensel" fremfor "typen". He dodged a bullet, det innser jeg.


IKKE FLAUT

1. ret fr jeg skulle begynne p ungdomsskolen hadde jeg og en venninne lyst til ta oss en skitur. Mest sannsynlig var det min id at vi skulle ta denne turen p miniski. Ikke n miniski hver slik de kule kidsa ville gjort, men to miniski hver og vanlige langrennsstaver. Nederst i veien mtte vi en gutt i klassen som var en del kulere enn oss. Han lo vennlig og utbrt "Jeg kunne forventet dette av deg, Cathrine". Han snudde seg lattermildt mot venninnen min og fortsatte: "...men virkelig ikke av deg, Synnve". Jeg var nok, ikke helt overraskende, den minst kule av alle man kunne sammenlikne meg med. Det var helt greit for meg.

2. Mange syns det er flaut falle eller fysisk dumme seg ut offentlig. Der er derimot jeg ganske avslappet. En gang i fjor da jeg skulle g fra t-banestasjonen i nrheten av noen venner og ned til deres leilighet, var det veldig glatt under nyfalt sn. Dette resulterte i at jeg, som overhodet ikke hadde senket farten, skled og falt rett p ryggen. Det gikk s klart noen rett bak meg som lurte p om det gikk bra. Det gjorde det jo, s jeg reiste meg udramatisk og gikk videre. Jeg hadde vel uten underdrive tatt ca. to skritt til da nyaktig det samme skjedde igjen. "Dette blir jo bare for komisk", tenkte jeg, og gledet meg litt til fortelle vennene mine om det. Det store, mrke blmerket jeg kjente vokse frem p rumpa var det eneste som plaget meg. Min sjokkerte og sikkert litt, i alle fall p mine vegne, flaue tilskuer spurte ikke hvordan det gikk denne gangen, men det var jo tydelig at jeg i alle fall hadde overlevd.

3. En morgen for noen f dager siden var jeg p vei til Majorstuen og hadde litt drlig tid til en avtale. Ikke drligere enn at jeg kom til rekke avtalen fint, men jeg hadde ikke beregnet tid til en, for mange, altfor velkjent ekstratur innom Borgen stasjon. Derfor var det viktig at jeg kom meg av p Majorstuen. P vei av var det noen som prikket meg p skulderen og pekte bort p en refleks som l p gulvet ved setet der jeg hadde sittet. Ganske riktig, den var min. Et lite nanosekund vurderte jeg om jeg skulle forlate refleksen, siden jeg var redd for mtte vre med videre til neste stasjon, men jeg bestemte meg for hente den.

Hjernen jobbet p autopilot fra dette yeblikket, og antakeligvis for spare mest mulig tid, snudde jeg meg fr jeg hadde reist meg ordentlig opp, og lp krumrygget som en sint okse mot utgangen. Jeg har tross alt en lang rygg rette opp, ikke sant - man sparer tid der man kan. Jeg kom ikke s veldig langt fr det sa pang og jeg inns at jeg hadde krasjet med pannen frst rett inn i den stolpen i midtgangen som folk vanligvis holder seg fast i. I ettertid har jeg sett at denne stolpen absolutt ikke var plassert p min vei ut av vognen dersom jeg hadde lpt i en rett linje, som jo strengt tatt er den smarteste veien velge nr tiden er knapp.

Jeg kunne n sagt at jeg kom meg ut rett fr drene ble lukket, men det ville vrt lgn, for drene var pne i sikkert 20 sekunder etter at jeg hadde gtt av. Jeg hadde alts hatt tid til rette den lange ryggen min helt opp for s speide rolig etter utgangen og beregne korteste vei fr jeg spaserte rolig ut med refleksen i hnden uten krasje i en eneste stolpe. Isteden satt et overrasket publikum tilbake, mens jeg, etter ha skjent kraftig og krasjet inn i stolpen, tumlet av med en voksende kul i panna. Dagen kunne bare g oppover fra da av. Men flaut? Merkelig nok ikke.



 3 kommentarer ♡

Ragnhild

19.03.2017 kl.20:20

Hei!

Dette er en litt random kommentar, men jeg kom over bloggen din da jeg googlet etter "heve senket tak". Jeg har nemlig vrt p visning i dag der jeg mistenker at taket er senket. Hvordan sjekket du at ditt tak var det? Gjorde pappaen din alt eller leide du inn folk? Har du noe peiling p kostnader? Om jeg kjper har jeg veldig lyst til sjekke det uten at jeg delegger for mye. Grden er fra 1890 - Grunerlkka.

Blir veldig glad for svar :)

Cathrine

26.03.2017 kl.00:54

Ragnhild: Hei! Jeg fikk en snekker p besk som boret et hull i taket og stakk inn et kamera med lys for sjekke hva som var bak der. Da s vi stukkatur, men det var begrenset sikt pga isolasjon, s jeg endte med rive taket mens jeg krysset fingrene og hpet det som var under der var i ok stand. Snekkeren skulle komme tilbake og gjre mer jobb, s derfor betalte jeg ingenting for akkurat det. Derimot kom han aldri tilbake og var ikke til f tak i mer s totalkostnad forble 0 kr. Masse lykke til med eventuell riving :)

Kddleif

07.03.2018 kl.20:16

What! Over ett r siden forrige innlegg!?

Du er for gy til ha s lang pause... Ser fram til en skikkelig rskavalkade!

Cathrine

20.06.2018 kl.15:36

Kddleif: Haha, ja, jeg skammer meg litt. Enda verre at jeg svarer deg tre mneder etter at du var s snill legge igjen en kommentar. Skal ha i bakhodet at et nytt innlegg er nsket :)

Kommentr or be square